hovedside | CV | bilder | bruktsalg | pipesalg | nyheter |    
min annonse:
aviser:

butikker:

forbrukerråd:

diverse:

Land Rover:

  CV | attester | vitnemål | detaljert fagplan fra NITH | utskriftsvennlig versjon av CV    
 
fagplan
  Oversikt over fag jeg har hatt på NITH

Fagplan Diplom 2000-2003
Programmering 1 - C++(PG100)
Programmering 2 - C++ (PG200)
Programmering 3 - C++ (PG300)
Programmering 4 - Java (PG400)
Programmering 5 - Java (PG500 - 2 semesters fag)
Applikasjonsutvikling med VB.NET (PG600)
Databaser 1 (DB100)
Databaser 2 (DB200)
Databaser 3 (DB300)
Systemutvikling 1 (SY100)
Systemutvikling 2 (SY200)
Systemutvikling 3 (SY300)
Systemutvikling 4 (SY400)
Teknologi og organisasjonen (BU100)
Markedsføring (BU200)
IT i virksomheter (BU300)
Prosjekt: IT i samfunnet (PJ100)
Prosjekt: IT i bedrift (PJ200)
Prosjekt: Systemutvikling (PJ300)
Undersøkelsesmetoder (PJ400)
Diplomprosjekt (PJ500)
Datamaskinens oppbygging og virkemåte (TK100)
Datateknikk 1 (TK200)
Datateknikk 2 (TK300)
Datateknikk 3 (TK400)
 
 
 
PG100 Programmering 1 - C++ (4 vt)
Mål
Kurset 1PG100 skal gi deg grunnleggende kunnskaper om hva programmering er og forståelse av hvilke nødvendige faser som fører fram til et ferdig program. 1PG100 skal øve deg opp i problemløsing og det å sette opp en oppskrift for å løse et problem. 1PG100 skal gjøre deg i stand til å lage enkle, strukturerte programmer. Du skal lære å utvikle programmer ved å benytte grunnleggende ferdigheter og kunnskaper fra systemeringsfaget.
Forutsetninger
1PG100 krever ingen konkrete faglige forutsetninger utover generell studiekompetanse, men programmering krever nøyaktighet og tålmodighet og forutsetter evne til analytisk og logisk tenking. Det er en fordel med erfaring i bruk av PC.
Innhold

Nedenfor følger en rekke delmål du skal arbeide med i løpet av kurset

Del I Programmering

  • Prosessen å utvikle programmer Du skal få kunnskap om og lære deg å gå igjennom prosessene som er nødvendige for å kunne lage et program på en tilfredsstillende måte, f.eks. : Analyse – å sette seg inn i problemet, beskrive prosesser og objekter (data) Skrittvis forfining (top-down refinement) - å dele et større problem opp i mindre delproblemer som så kan løses separat. Implementasjon - omsette analysen til et program Dokumentasjon - gjøre programmet lesbart ved bruk av kommentarer og fornuftig layout Testing - sjekke at programmet virker etter hensikten
  • Algoritmer Du skal lære å finne passende metoder for å løse et problem. Du skal også kunne beskrive metoden på en passende måte, f.eks. ved hjelp av strukturert språk/pseudokode/ulike typer diagrammer. Du skal gjøre deg kjent med de tre grunnleggende algoritmiske strukturenes sekvens, valg og iterasjon.
  • Datastrukturer Du skal lære hvordan data lagres i en datamaskin. Du skal få kunnskap om og kunne bruke ulike enkle strukturer som data kan lagres som, slik som enkle variabler og tabeller.
  • Programmeringsmiljøet Du skal gjøre deg fortrolig med og kunne arbeide med grensesnittet mellom maskinen (programvaren) og brukeren. Du skal lære deg å tolke og forholde deg til (feil-) meldinger fra programvaren. Du skal lære å skrive programkode, kompilere (oversette) og rette kode, kjøre program og redigere programkode. Du skal kunne benytte deg av et utvalg av språkets biblioteksfiler.

Del II Språkelementer

  • Variabler/datatyper. Du skal kunne definere og bruke variabler med egendefinerte navn og av forskjellige enkle typer. Du skal kunne benytte datatyper som kan brukes til å lagre heltall, desimaltall, tegn, strenger (tekst) og logiske verdier.
  • Metoder for å lese inn/skrive ut data. Du skal lære ulike måter et program kan ta i mot data på og vise data på. Du skal lære å bruke standard inn- og ut-enheter (tastatur og skjerm) og operatorer og metoder som fører data til og fra disse.
  • Operatorer/regler for beregning/beregningsuttrykk/tilordning. Du skal lære å sette opp uttrykk til bruk ved beregninger og hvilke regler som gjelder ved beregninger. Du skal kunne bruke de ulike operatorene som inngår i et uttrykk. Du skal lære å gi variabler verdier ved tilordning (f.eks. operatorene for de fire regningsarter: heltallsdivisjon, restdivisjon, bruk av parenteser, likhetstegnet som tilordningsoperator).
  • Valgsetninger. Du skal beherske å legge inn valgmuligheter av forskjellige typer i et program. Du skal kjenne til ulike måter å avbryte deler eller hele programmet på.
  • Logiske operatorer/uttrykk. Du skal lære å sette opp logiske uttrykk til bruk i valgsetninger og hvilke regler som gjelder for slike uttrykk. Du skal kunne bruke de ulike operatorene som brukes ved sammenligninger og operatorene som inngår i et logisk uttrykk.
  • Løkker. Du skal beherske å legge inn løkker (gjentagelser) av forskjellige typer i et program.
  • Funksjoner. Du skal kunne bygge opp et program ved bruk av egendefinerte funksjoner. Du skal beherske å bruke argumenter og returverdier.
  • Tabeller. Du skal beherske å arbeide med datastrukturen tabeller. Du skal lære enkle algoritmer for å søke i og sortere tabeller.
Gjennomføring
Det vil bli gitt 8 timer forelesninger/øvinger pr uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som du kan jobbe med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg av disse oppgavene er obligatoriske. Du må ha arbeidet med og fått godkjent et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet av terminen for å kunne få godkjent eksamen. Du har selv ansvar å holde oversikt over hvilke oppgaver du til en hver tid har fått godkjent, og sørge for at oppgaver blir godkjent innen fastsatte frister. Godkjenning utenom fristene godtas normalt ikke. Programmering er i stor grad et ferdighetsfag som krever praktisering – prøving og feiling. Å arbeide med problemløsing står meget sentralt i faget. Det kreves en stor grad av egeninnsats. Det forutsettes at du jobber jevnt og målrettet og tar ansvar, spesielt med hensyn til å følge en arbeidsplan og ta kontakt med veiledere/lærer i forbindelse med godkjenning av obligatoriske oppgaver og ved behov for veiledning. Det er også en forutsetning at du setter seg inn i hva øvingsoppgavene handler om på forhånd før du møter til øvingstimene.
Evaluering
Skriftlig eksamen. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgseksamen. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt.
Litteratur
Deitel and Deitel :  C++ How to program, 2.ed , 
Prentice Hall  1998,  0-13-528910-6 Kommentar: utvalgte deler av kapittel 1 - 4. Ny utgave 3.ed., Prentice Hall, 2000. ISBN 0-13-089571-7 er også godkjent. Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet Comment: selected portions of chapters 1 - 4. (3rd ed, 2000, ISBN 0-13-089571-7 also approved).Other readings as provided

til toppen >>

PG200 Programmering 2 - C++ (2 vt)
Mål
PROG200 skal gi studenten en innføring i objektorientert programmering. Faget skal gjøre studenten i stand til å se at objektorientert orientering er en naturlig måte å se på omgivelsene når et dataprogram skal skrives. Studentene skal lære å avgjøre hvilke objekter som er nødvendige for å implementere et system, hvilke egenskaper og oppførsel disse bør ha og spesifisere hvordan de skal vekselvirke. Studenten skal øves i å utvikle programmer ved å benytte kunnskaper og ferdigheter fra systemeringsfagene. PROG200 skal gi studenten mer kjennskap til C++, med fokus på utvalgte elementer fra standardbiblioteket og språkets muligheter til å programmere objektorientert.
Forutsetninger
Prog200 bygger på Prog100 og forutsetter at studenten har Prog100 eller et tilsvarende fag.
Innhold
  • Analyse: Studenten skal lære å utvikle objektorienterte programmer ved å gå igjennom ulike skritt i såkalt objektorientert design (OOD). Studenten skal lære enkle metoder og teknikker for å lage modeller/beskrivelser.
  • Implementering: Studenten skal lære å skrive programmer ved å benytte teknikker fra objektorientert programmering (OOP).
  • Språkelementer Pekere: Studenten skal lære å definere pekere og opprette/slette dynamisk opprettede noder. Egendefinerte datatyper: Studenten skal lære å definere egne sammensatte datatyper. Innkapsling: Studenten skal lære å se verdien av å definere sammensatte strukturer som både inneholder data og metoder. Attributter: Studenten skal lære å opprette objekter med ønskede egenskaper og oppførsel ved å utstyre klassedefinisjoner med passende typer data og metoder (funksjoner). Studenten skal beherske å utstyre klassedefinisjoner med ulike typer metoder: konstruktører, destruktører og andre standardmetoder. Tilgjengelighet: Studenten skal lære å se verdien av å definere attributter både åpent tilgjengelige og skjulte. Objekter: Studenten skal beherske å opprette forekomster av egendefinerte datatyper - objekter - både statisk og dynamisk for å lære hvordan et program kan gjøre bruk av minnet på en fleksibel måte. Overlasting: Studenten skal lære å se nytten av og å benytte seg av overlastede funksjonsnavn og operatorer. Venner: Studenten skal lære å se nytten av og selv definere metoder/klasser som venner av andre klasser. Komposisjon: Studenten skal lære å se behovet for og å definere klasser sammensatt av andre klasser, for dermed å kunne opprette sammensatte objekter. Headerfiler og definisjonsfiler: Studenten skal beherske og plassere klassedefinisjoner og metodedefinisjoner (implementasjoner) i separate filer (.h-filer og .cpp-filer) og å benytte seg av programmeringsmiljøets muligheter til å modularisere store programmer (projects).
Gjennomføring
Det vil bli gitt 4 timer forelesninger/øvinger pr uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som studentene kan jobbe med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg av disse oppgavene er obligatoriske. Studenten må ha arbeidet med og fått godkjent et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet av terminen for å kunne få godkjent eksamen. Studenten har selv ansvar å holde oversikt over hvilke oppgaver han/hun til en hver tid har fått godkjent, og sørge for at oppgaver blir godkjent innen fastsatte frister. Godkjenning utenom fristene godtas normalt ikke. Programmering er i stor grad et ferdighetsfag som krever praktisering – prøving og feiling. Å arbeide med problemløsing står meget sentralt i faget. Det kreves en stor grad av egeninnsats. Det forutsettes at studenten jobber jevnt og målrettet og tar ansvar, spesielt med hensyn til å følge en arbeidsplan og ta kontakt med veiledere/lærer i forbindelse med godkjenning av obligatoriske oppgaver og ved behov for veiledning. Det er også en forutsetning at studenten setter seg inn i hva øvingsoppgavene handler om på forhånd før han/hun møter opp til øvingstimene. Det er en fordel med erfaring i bruk av PC.
Evaluering
Det avholdes enten en 4 timers skriftlig eksamen i faget, hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt eller en hjemmeeksamen i fellesskap med systemeringsfaget.
Litteratur
Deitel and Deitel :  C++ How to program, 2.ed , 
Prentice Hall 1998 ,  0-13-528910-6 Kommentar: utvalgte deler av kapittel 5-8 Comment: selected portions of chapters 5-8. (3rd ed, 2000, ISBN 0-13-089571-7 also approved). Other readings as provided.

til toppen >>

PG300 Programmering 3 - C++ (2 vt)
Mål
Pg300 skal gi studentene videregående kunnskap om objektorientert programmering og prinsippene for utvikling av objektorienterte programmer. Pg300 skal lære studenten å lage egne objektorienterte programmer i nært samvirke med systemeringsfaget og prosjektfaget. Pg300 skal gi studentene en videregående kjennskap til programmeringsspråket C++, med hovedvekt på språkets muligheter til å programmere objektorientert og språkets bibliotek av standardklasser, datastrukturer og funksjoner.
Forutsetninger
Pg300 bygger på Pg200 og Pg100 og forutsetter at studenten har disse fagene eller tilsvarende fag.
Innhold
  • Arv
  • Polymorfi
  • Templates
  • Dynamiske datastrukturer
  • Standard Template Library
  • Filbehandling
Gjennomføring
Det vil bli gitt 4 timer forelesninger/øvinger pr uke. Til øvingene vil det bli gitt øvingsoppgaver som studentene kan jobbe med under veiledning av lærer eller assistenter. Et utvalg av disse oppgavene vil være obligatoriske. Studenten må ha arbeidet med og fått godkjent et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet av terminen for å kunne få godkjent eksamen. Studenten har selv ansvar å holde oversikt over hvilke oppgaver han/hun til en hver tid har fått godkjent, og sørge for at oppgaver blir godkjent innen fastsatte frister. Godkjenning utenom fristene godtas normalt ikke.
Evaluering
Det avholdes en 4 timers skriftlig eksamen i faget, hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Studenten må ha arbeidet med og fått registrert et visst antall obligatoriske oppgaver i løpet av semesteret for å kunne få godkjent eksamen.
Litteratur
Deitel and Deitel: C++ How to program , 
Prentice Hall 2001, 3rd ed.,  Kommentar: utvalgte deler av kapittel 9, 10, 12, 14, 15, 19, 20.

til toppen >>

PG400 Programmering 4 - Java (2 vt)
Mål
Faget gir en innføring i hendelsesorientert programmering med utgangspunkt i Java. Faget legger vekt på komponentbasert utvikling, hvor programmeringsspråket brukes som "lim" mellom ferdiglagde komponenter (klasser). Dette danner igjen utgangspunkt for rask utvikling av applikasjoner (Rapid Application Development). Faget legger vekt på kobling mot databaser.
Forutsetninger
Faget bygger på PG100, PG200, PG300, DB100, og DB200. Kurset forutsetter med andre ord grunnleggende ferdigheter i programmering og databaser.
Innhold
Grunnleggende ferdigheter i Java
  • Studenten skal lære seg grunnleggende ferdigheter i Java. De skal overføre kunnskaper fra C++, lære å lage applikasjoner og appleter. Videre skal de få kunnskap til å bruke de vanligste klassene/pakkene i Java API. Java er et objektorientert språk. Det er viktig at studentene får overført kunnskapene i objektorientert programmering fra C++, slik at de kan bruke disse i Java programmering.
Grafisk brukergrensesnitt og hendelsesorientert programmering
  • Studenten skal lære seg å lage grafiske brukergrensesnitt (GUI) og legge til hendelseslytting til komponentene. Dette vil være en helt ny måte å programmere på for studentene. Målet er at studentene skal kunne lage enkle hendelsesorienterte programmer.
Databaseprogrammering
  • Studenten skal lære seg å lage enkle program der data hentes fra en database. De skal også kunne lage programmer som oppdaterer en database. Det blir lagt vekt på oppkobling mot Oracledatabaser. Selve databasene vil være enkle slik studentene er vant med fra databasefagene. Databaseprogrammering krever at studentene kan lage programmer som kan fange feil (feilhåndtering).
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger (fire timer pr. uke i 10 uker). Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset.
Evaluering
Skriftlig eksamen, fire timer, alle skrevne og trykte hjelpemidler er tillatt. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave.
Litteratur
Deitel and Deitel : Java, How to program, fourth edition , 
Prentice Hall 2001, 0-13-034151-7 Kommentar: Pensum fra læreboken:Kapt. 2-10, 12, 13.2 (JTextArea klassen),14 og 20.2 (Vector klassen).
Andreassen, Erling M : Java programmering og Oracledatabaser, 
DPH  2001 ,  Kommentar: Pensum fra heftet:Hele heftet (tilgjengelig på intranettet).

til toppen >>

PG500 Programmering 5 - Java ( 4 vt - 2 semesters fag)
Mål
Faget skal gi studentene ferdigheter til å løse avanserte oppgaver vha. Java, både på klientsiden og på serversiden ved distribuerte applikasjoner.
Forutsetninger
Faget bygger på programmeringsfagene i de to første studieår
Innhold
Bruk av utviklingsverktøy for å lage Java applikasjoner
  • Studenten skal lære seg et effektivt utviklingsverktøy (Forte) for å lage Java applikasjoner.
Avansert programmering
  • Kurset tar opp emner som flertrådskjøring, filhåndtering, Model-View-Control (MVC) og Java Beans. Det blir også gjennomgått mer avansert GUI-programmering, bl.a. bruk av Action-objekter og internasjonalisering.
Distribuert programmering
  • Ifb. med socket-programmering blir det gjennomgått stream-sockets og datagram-sockets. Servlets blir gjennomgått mht. programmering og utplassering (deployment) på en Web-server. Session-tracking blir vist både vha. cookies og sessionobjekt. RMI med og uten callback-funksjoner blir gjennomgått.
Enterprise Java Beans - EJB
  • Programmering av serverside komponenter iht. EJB standarden. Kurset omhandler både Session Beans og Entity Beans. I tillegg til selve programmeringen legges det vekt på å gi en teoretisk forståelse for J2EE/EJB-teknologien. Det vises hvordan utplassering gjøres på en J2EE-server, og hvordan klientprogram bygges opp. Videre skal studentene lære seg prinsippene for håndtering av transaksjoner i en J2EE applikasjon (både JDBC transaksjoner og JTA transaksjoner).
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset.
Evaluering
Fagoppgave (20%) over 4 dager midtveis (januar). Gruppestørrelse 1 - 3. Skriftlig eksamen (80%) i slutten av 2. semester, fire timer, trykte og skrevne hjelpemidler tillatt. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave.
Litteratur
Deitel and Deitel: :  Java, How to program, fourth edition , 
Prentice Hall   2001 ,  0-13-034151-7 Kommentar: Pensum fra læreboken:Kapt. 15 (Multitreading)Kapt. 16 (Files and Streams)Kapt. 17 (Networking)
Deitel, Deitel and Santry: :  Advanced Java 2 Platform, How to program , 
Prentice Hall   2002 ,  0-13-089560-1 Kommentar: Pensum fra læreboken: Kapt. 2-4 (Design pattern) Kapt. 6 (Java Beans) Kapt. 9 (Servlets) Kapt. 13 (RMI) Kapt. 14-15 (Enterprise JavaBeans)
Støttelitteratur

til toppen >>

PG600 Applikasjonsutvikling med VB.NET ( 2 vt)
Mål
Microsoft .NET er et rammeverk som inkluderer utviklingsverktøy, tjenere, tjenester og klienter, med andre ord alt som skal til for å utvikle og utføre nettbaserte applikasjoner. Rammeverket tar utgangspunkt i en rekke eksisterende teknologier som HTTP, XML, SOAP og UDDI.Visual Studio .NET er det primære utviklingsverktøy for utvikling av .NET-applikasjoner. Visual Studio .NET består blant annet av VB.NET, en oppgradert utgave av Visual Basic.Du skal i løpet av kurset få en generell forståelse av .NET-rammeverket, og hvordan du kan utvikle .NET-applikasjoner i VB.NET
Forutsetninger
Kurset bygger på TK400
Innhold
  • Innføring i .NET-rammeverket
  • Innføring i Visual Basic
  • Objektorientert programmering i Visual Basic
  • Grafisk brukergrensesnitt
  • Flertrådsprogrammering
  • Fil- og databaseaksess
  • Klient-tjenerløsninger med ASP.NET og WebForms
  • WebServices
Gjennomføring
Forelesninger og øvinger
Evaluering
Se eksamensplan
Litteratur
Harvey M. Deitel, Paul J. Deitel, Tem R. Nieto :  Visual Basic .NET How to Program , 
Prentice Hall   ,  0130293636
Støttelitteratur

til toppen >>

DB100 Databaser 1 ( 2 vt)
Mål
Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om databaser med hovedvekt på relasjonsdatabaser. Det skal gi innføring i prosesser og metoder for transformasjon fra semantisk datamodell til ferdig implementert database og gode ferdigheter i bruk av SQL.
Forutsetninger
SY100 eller tilsvarende
Innhold
  • Databaseteori (30%) Studenten skal få kunnskap om hovedprinsipper og bruksområder for databaser, og kunne forklare hva som skiller et databasesystem fra et filbasert system. Studenten skal få forståelse for hovedprinsippene for et flerbruker databasehåndteringssystem (DBHS). Hovedvekten legges på relasjonsmodellen, men studenten skal også kjenne til prinsippene for hierarkisk- og nettverk- datamodellene. Studenten skal få kunnskap og ferdigheter til å kunne overføre en EAR-modell til en relasjonsdatabase, og kunne rekonstruere et EAR-skjema med utgangspunkt i en eksisterende relasjonsdatabase.
  • SQL (50%) Målet er å gi studentene gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i bruk av SQL til å opprette og vedlikeholde databaser, hente informasjon fra databaser og endre informasjon i databaser.
  • SQL*Plus (10%) Studenten skal få ferdigheter nok til å kunne bruke SQL*Plus til å utføre SQL-setninger. Videre skal studenten kunne forklare forskjellen på språket SQL og verktøyet SQL*Plus.
  • Normalisering/denormalisering (10%) Studenten skal få ferdigheter til fjerne et repeterende attributt samt normalisere tabeller fra 1NF til BCNF. Studenten skal også kunne forstå hensikten med innføring av kontrollert redundans (denormalisering), og kunne utføre en denormalisering.
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger (fire timer pr. uke i 10 uker). Det forutsettes innlevering av to obligatoriske oppgaver Praktisk arbeid: Databasehåndteringssystem: ORACLE 8i. Verktøy: SQL*Plus 8.0
Evaluering
Skriftlig eksamen, fire timer, ingen hjelpemidler. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave.
Litteratur
Connolly/Begg/Strachan :  Database Systems, 2.ed , 
Addison Wesley   1999 ,  0-201-34287-1
Litteratur
Erling M. Andreassen :  Bruk av SQL*Plus , 
DPH   2000 , 
Støttelitteratur

til toppen >>

DB200 Databaser 2 (2 vt)
Mål
Faget skal gi en videre innføring og fordypning i relasjonsdatabaseteori og databaseadministrasjon. Faget skal også gi erfaring i, og kunnskap om, databaseapplikasjonsutvikling (Oracle PL/SQL).
Forutsetninger
DB100 eller tilsvarende, grunnleggende kunnskaper i programmering.
Innhold
Fysisk design/ filorganisering (15%)
  • Studenten skal lære seg prinsippene for filorganisering og lagringsstrukturer. Det blir lagt vekt på nøkkeltransformerte filer (hash-filer) og forskjellige typer indekser. Studenten skal ha god forståelse for datastrukturen som kalles B+-tre. Studenten skal også ha kjennskap til filorganiseringen i en Oracledatabase.
PL/SQL (50%)
  • Studenten skal få gode ferdigheter i og forståelse for Oracles PL/SQL, et databasespråk for utvikling av lagrede prosedyrer m.m. Det blir lagt vekt på lagrede prosedyrer, funksjoner og pakker. Studenten skal kunne bruke cursorer med og uten parametre i prosedyrer, og kunne skrive enkle triggere. Feilhåndtering vil bli vektlagt i dette kurset.
Databaseadministrasjon (10%)
  • Studenten skal ha noe kjennskap til databaseadministrasjon med eksempler fra Oracle. Studenten skal kunne bruke SQL for enkel administrasjon av brukere, roller, profiler og privilegier. Videre skal studenten kunne prinsippene for overvåking av databasen.
Databaseteori (25%)
  • Studenten skal kjenne til prinsippene for samtidighetskontroll, transaksjonshåndtering, optimalisering, distribuerte databaser, sikkerhetskopiering og tilbakeføring. Studenten skal lære seg praktiske ferdigheter i bruk av transaksjoner.
Gjennomføring
Forelesninger (13 dobbeltimer) og øvinger (7 økter på PC-lab). Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset.
Evaluering
Skriftlig eksamen, fire timer. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave.

Det forutsettes innlevering av to obligatoriske oppgaver. Studenten velger selv hvilke av øvingsoppgavene 2-5 som skal være obligatorisk. Hver oppgave har en innleveringsfrist. Ved fristens utløp vil løsningsforslag bli publisert. Godkjenning etter fristens utløp godtas ikke.

Litteratur
Connolly/Begg :  Database Systems, 3.ed. , 
Addison Wesley   2001 ,  0-201-70857-4 Kommentar: Pensum: Databasedesign: 9.1-9.2, 14.1-14.2Security: 18.1-18.2.5, 18.4Oracle 8/8i: 8.2Transaction Management 19.1-19.4Query Processing: 20.1, 20.6Distributed DBMS: 22.1-22.5File Organization and Storage Structures: Appendix C
Andreassen, Erling :  Oracle databaser , 
NKI   2002 ,  82-562-5774-1

til toppen >>

DB300 Databaser 3 ( 2 vt)
Mål
Kurset gir en innføring i bruk av moderne objektorienterte teknikker brukt i implementasjon av databaseapplikasjoner. Kurset legger spesielt vekt på utviklingen mot relasjonsdatabase-systemer med objektorienterte egenskaper. Dessuten skal kurset gi en innføring i datavarehus-begrepet.
Forutsetninger
Faget bygger på kunnskaper om objektorientert programmering og databaser.
Innhold

Objekt DBMS (60%)

  • Faget introduserer og demonstrerer at objektorientert tenking også når det gjelder måten dataene blir strukturert på. Dette gir stor gevinst når det gjelder gjenbruk og oversiktlighet.

Datavarehus (40%)

  • Faget introduserer begrepet datavarehus, viser arkitektur og hovedkomponenter, datastrømmene og verktøy som benyttes når datavarehus skal opprettes. Videre vil kurset vise prinsippene for å designe en datavarehus database. Til slutt vil hensikten med OLAP og Data Mining bli gjennomgått.
Gjennomføring
Forelesninger (50%) og øvinger (50%). Arbeidet med øvingsoppgavene er sentralt i kurset.
Evaluering
Skriftlig eksamen, fire timer. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgsoppgave. Ingen hjelpemidler.
Litteratur
Connolly/Begg. :  Database Systems, 3. ed. , 
Addison Wesley   2001 ,  0-201-70857-4 Kommentar: Pensum: Introduction to Object DBMSs: 24 s.782-810 Object-Relational DBMSs: 27 s.891-939 Data Warehousing Concepts: 30 s.1045-1076 Data Warehousing Design: 31 s.1077-1099 OLAP and Data Mining: 32 s.1100-11123 Comment: Introduction to Object DBMSs: 24 s.782-810 Object-Relational DBMSs: 27 s.891-939 Data Warehousing Concepts: 30 s.1045-1076 Data Warehousing Design: 31 s.1077-1099 OLAP and Data Mining: 32 s.1100-11123
Gennick/Luers: :  Teach Yourself PL/SQL in 21 Days , 
Sams Publishing   ,  0-672-31798-2 Kommentar: kap. 10, kap. 11 (s.318-320, Instead of Triggers), kap. 12
Støttelitteratur
Feuerstein/Pribyl: :  Oracle PL/SQL Programming, 2nd ed. , 
O'Reilly   1997 ,  1-56592-335-9 Kommentar: kapt.18-20.
Eller for studenter som har utgave 2 av Connolly: Kapitlene som er pensum i dette kurset, er endret ganske mye i 3.utgave sammenlignet med 2.utgave. Stoff om Object-Relational DBMS fins i kapittel 23. Kapitlene 25 og 26 tar for seg mye av stoffet om datavarehus. Det kan være litt problematisk å benytte den gamle utgaven. I tilfellet må det kompenseres med forelesningsnotatene.

til toppen >>

SY100 Systemutvikling 1 ( 2 vt)
Mål
Kurset 1SY100 skal gi deg en forståelse av hva systemutvikling er. Forståelsen skal bygges gjennom at du selv skal kunne utvikle et enkelt system i et 4. generasjons utviklingsverktøy. Kurset gir en introduksjon til hele systemutviklingen fra initialisering av prosjektet til ferdig produkt, og har fokus på helhetsforståelse. Det gies litt fordypning i applikasjonskomponenter (data, prosesser og grenseflate) med trening i beskrivelsesteknikker for å visualisere, spesifisere, modellere og dokumentere elementer i en systemutviklingsprosess.
Forutsetninger
Faget har ingen formelle forutsetninger, men kjennskap til et utviklingsverktøy (for eksempel Microsoft Access eller lignende) vil være en fordel.
Innhold
Kurset er beskrevet ut fra hvert emne med læringsmål. 1SY100 er et praktisk kurs, hvor du skal delta i alle aktiviteter så langt det lar seg gjennomføre. Kurset er også et introduksjonskurs ,og det legge opp til at alle skal få gjennomføre kurset ut fra de forkunnskaper de eventuelt har. Kurset inneholder følgende emner med beskrivelse av innhold. Prosenten bak emnet angir ca arbeidsmengde i kurset innenfor hvert emne.
    Del I Applikasjoner (10%)
  • Du skal kunne forstå hva som menes med en typisk forretningsapplikasjon.
  • Kunne beskrive og dele inn systemer i lag, bestående av interface (brukergrensesnitt), funksjon (forretningslogikk) og data (database).
  • Forstå og beskrive systemer basert på tradisjonell oppbygning og web-baserte oppbygning av systemer.
    Del II Systemutvikling (20%)
  • Kunne beskrive en vanlig systemutviklingsprosess. Forstå og gjengi hva de forskjellige fasene består av og målsetningen med dette.
  • Beskrive hvordan systemutviklingsprosjekter organiseres, hvilke grupper systemutviklerne må samhandle med, og forskjellen i fokuseringen hos disse gruppene.
  • Kjenne til og kunne beskrive viktige suksessfaktorer for systemutvikling.
    Del III Bruk av 4. generasjonsverktøy. (20% )
  • Bli kjent med et utviklingsverktøy, og få praktisk erfaring med utvikling gjennom et slikt verktøy.
  • Lage tabeller og hente ut data fra disse.
  • Bygge skjermbilder i henhold til en analyse/design.
  • Implementere enkle prosesser i et verktøy for å knytte sammen data og skjermbilder.
  • Lage enkle skjermbilder og rapporter. Her skal det vektlegges at du lærer enkle normer for hvordan skjermbilder bør utformes.
  • Kunne forstå valideringsregler ved innleggelse av data, integritetsregler for dataoppbevaring.
    Del IV Teknikker (30%)
  • Datamodellering / Databehandling: Kunne sette opp tabellstrukturer (5-7 entiteter) som ER-modell, og knytte disse sammen gjennom nøkler. Kunne beskrive egenskaper i tabellene (attributter). Kunne sette opp enkle spørringer (Queries) for å hente ut data.
  • Use-Case Modeller: Beskrive aktøreres behov mot et system. 3-5 aktører, 5-9 usecases.
  • Prosessbeskrivelse: Kunne beskrive prosesser igjennom strukturerte teknikker (Strukturert språk / Aktivitetsdiagrammer) Nær knytning mot 1PG100.
    Del V Systemkrav, initialisering av prosjekter (10%)
  • Du skal kunne benytte enkle teknikker for innsamling og vurdering av informasjon og data i forbindelse med spesifisering av kravene til et system.
  • Kunne sette opp en enkel kravspesifikasjon. Kunne se sammenheng mellom krav og testing (akseptanse) av systemer.
  • Kjenne til enkelte teknikker for datainnsamling (intervju, JAD, etc...)
  • Kunne bygge modeller ut fra kravspesifikasjonen. I hovedsak gjelder dette datamodeller og prosessmodeller, som viser hva systemet må inneholde for å støtte de krav som ser satt til systemet.
    Del VI Etikk og Normer (10%)
  • Introduksjon og drøftinger rundt hvilke lover, regler, forskrifter og normer som gjelder innen systemutvikling. Det forventes at du etter gjennomføring skal ha en helhetsforståelse av systemutvikling på et generelt plan. Det skal trenes i anvendelse av verktøy og teknikker, som skal danne grunnlag for senere fordypningskurs i systemutvikling.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca 100 timer. Det legges opp til ca 40 timer med lærerstyrte aktiviteter i kurset. Det forventes at studentene legger ned ca 50 timer med arbeid utover dette, enten i grupper eller på egen hånd. Avslutningsvis legges det opp til en repetisjonsperiode på ca 10 timer lærerstyrt aktiviteter. Det legges opp til en gjennomgående arbeidsoppgave med evaluering underveis (2 innleveringer). Oppgaven vil i hovedsak omfatte arbeid med PC og utvikling av en prototype.
Evaluering
Skriftlig eksamen. Hele eller deler av eksamen kan gis som flervalgseksamen. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt
Litteratur
Berntzen, L :  Kompendium i SY100, DPH , 
  2000 , 
  Kompendium i Bruk av Microsoft Access, DPH , 
  2000 , 

til toppen >>

SY200 Systemutvikling 2 ( 2 vt)
Mål
SYS200 skal gi en grundig innføring i problemstillinger rundt de første fasene i systemutviklingen. Kurset gir introduksjon til terminologien som benyttes i systemutvikling, og en modell for systemutvikling (Rational Unified Prosess). Kurset gir grundig gjennomgang av teknikker som benyttes for å beskrive og definere behov innen struktur og adferd i systemene. Kurset skal gi en forklaring for og et fundament for all systemutvikling, og kurset tar også opp generell systemteori og beskrivelse av bruk av IT.
Forutsetninger
Faget forutsetter at man har gjennomført SYS100 og PROJ100 eller tilsvarende.
Innhold
Kursets innhold er beskrevet ut fra takonomien for hvert emne som gjennomgåes i kurset. SYS200 er et praktisk kurs, som skal gi studentene forståelse og innsikt på et plan som gir dem mulighet til å anvende mye av det som gjennomgåes. Anvendelse. (70%) Kurset skal gi et grunnleggende fundament i teknikker som kan benyttes i tidlig-fase utvikling (Analyse) av IT-systemer. Det vektlegges trening og bruk av teknikker som dekker alle nivåene i et IT-system. Disse er datamodellering, klassemodeller, sekvensmodeller, aktivitetsdiagrammer og use case modeller. Kurset skal også gi en grundig innføring i bruk og anvendelse av CASE verktøy i tidlig-fase systemutvikling (Rational Rose Suite ) Under følger en liste over de emner og delemner som skal gjennomgåes i kruset. Vekting i kurset er beskrevet i parantes.
  • ER-diagrammer og Datamodellering (20%5%)
  • Grunnleggende begreper og konsepter
  • Identifisering og bruk av hierarkier i datamodeller.
  • Egenrelasjoner.
  • Modellering av tid (historiske data).
  • Identifisering av relasjoner og relasjonstyper.
  • Deling av entiteter.
  • Identifisering av nøkkelattributter (Kandidater, Primær og alternativ).
  • Normale regler for nøkkelvandring ved overgang fra logisk til fysisk modell.
  • Fallgruver i datamodeller.
  • Begreper som skal beherskes er: Entitet, Attributt, Relasjon, Nøkler, kardinalitet,generalisering/spesialiserings hierarki, m.fl.
  • Objektorientering, objekttenking (40%)
  • Use Case modeller (repetisjon): Benytte Use Case modeller som hjelpemiddel i kravspesifikasjoner.
  • Utvidelse av aktivitetsdiagrammer
  • Beskrivelse av struktur : Klassediagrammer Nær knytning mot entiteter og datamodellering.
  • Beskrivelse av oppførsel : Sekvensdiagram, samarbeidsdiagram, aktivitetsdiagram, m.fl.
  • Begreper son skal beherskes er : Aktør, Usecase, Aktivitet, gjennomføring, m.fl.
  • Dataflyt diagrammer og prosessmodellering (10%)
  • Beskrive kontekst til et system og prosesser ved bruk av DFD’er
  • Tradisjonell teknikk for å beskrive informasjonsflyt/dataflyt i et system
  • Begreper som skal beherskes er : Prosess, Kontekst, Funksjoner, Hendelser, Oppgaver, dataflyter, datalager, minispesifikasjon, m.fl.
Forståelse. (20%). Kurset skal gi forståelse for prinsippene bak og utviklingen av et. Faget skal gi forståelse rundt perspektivene som systemutviklereren må forholde seg til i utvikingen av et informasjonssystem. Geografi må forståes i relasjon til systemer og noen begreper må håndteres.
  • Kravspesifikasjon (10%)
  • Forstå nytten og kunne sette opp en enkel kravspesifikasjon og se sammenheng mellom den og resultatet.
  • Begreper i systemutvikling som skal forståes
  • Modell, metode, diagram, systemering, systemutvikling, RAD, JAD
Kunnskap. (10%). Kurset skal gi studentene en grunnleggende kunnskap for utvikling av systemer, og hvordan man kan initialisere prosessen, og hvordan man kan skaffe seg informasjon om hva som er viktig. Det er også viktig å forstå hvordan systemer benyttes og hvor de finnes.
  • Systemer i virksomheter og betydningen av IT (10%)
  • Hvilke systemer finnes, hva brukes disse til, hvilke omfang har disse, hvordan lages disse systemene, hvorfor lages disse systemene.
Gjennomføring
Undervisningen vil bli gjennomført som forelesninger og øvinger. Det skal gjennomføres et obligatorisk prosjekt i kurset, som gjennomføres som flere små oppgaver som henger sammen, hvor studenten må fremvise løsningen. Øvelsen utleveres ved semesterstart. Oppgaven forventes å dekke ca 25% av kursets belastning.
Evaluering
4 timer skriftlig eksamen. Deler av eksamen kan gies som kortsvaresoppgaver. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt.
Litteratur
Kruchten, Philippe :  The Rational Unified Process, An introduction 2.ed , 
  1999 ,  0-201-60459-0
Fowler, Martin and Kendall Scott :  UML Distilled, Applying the standard object modelling language 2 ed. , 
  2000 ,  0-201-65783-x (1997: ISBN 0-201-32563-2)
Quatrani, Terry :  Visual Modeling with Rational Rose 2000 and UML, Siste versjon. , 
  ,  0-201-69961-3
Støttelitteratur

til toppen >>

SY300 Systemutvikling 3 (2 vt)
Mål
Studentene skal få teoretisk grunnlag og praktisk erfaring med design av informasjonssystemer. I denne sammenheng skal studentene få kjennskap til en objektorientert metode (UML) med tilhørende rammeverk (UP).
Forutsetninger
God forståelse av objektorientert analyse med brukstilfeller, aktivitetsdiagrammer, objektdiagrammer og sekvensdiagrammer.Erfaring med programmering i et objektorientert språk.
Innhold
  • Repetisjon av brukstilfeller (use cases), aktivitetsdiagrammer, klassediagrammer, sekvensdiagrammer.
  • Systemarkitektur og pakker
  • Mer om klasser og objektdiagrammer
  • Mer om sekvensdiagrammer
  • Tilstandsdiagrammer
  • Komponentdiagrammer
  • Utplasseringsdiagrammer
  • Sammenhengen mellom diagrammene og de senere faser i UP
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger 4 timer pr. uke.To obligatoriske oppgaver.
Evaluering
Skriftlig eksamen 4 timer, alle skrevne og trykte hjelpemidler er tillatt.
Litteratur
Krutchen : The Rational Unified Process , 
Addison Wesley 2000, 2nd ed., 0-201-70710-1
Quatrani, Terry : Visual Modelling with Rational Rose 2000 and UML , 
Addison Wesley 2000, 0-201-69961-3
Fowler,Martin : UML Distilled , 
Addison Wesley  1999, 2nd ed., 0-201-65783-X

til toppen >>

SY400 Systemutvikling 4 (2 vt)
Mål
Studentene skal med utgangspunkt i UML/RUP få en teoretisk og praktisk fordypning i objektorientert analyse og design, med vekt på patterns og SW arkitektur.
Forutsetninger
Gode kunnskaper om UML og RUP.Erfaring med programmering i et objektorientert språk.
Innhold
  • Objektorientering og patterns
    • Information Expert
    • Creator
    • Low Coupling
    • High Cohesion
    • Controller
    • Facade
    • Observer
  • SW Arkitektur
  • Patterns og arkitektur
  • RUP og patterns
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger 4 timer pr. uke.To obligatoriske oppgaver.
Evaluering
Skriftlig eksamen 4 timer, alle skrevne og trykte hjelpemidler er tillatt.
Litteratur
Larman, Craig : Applying UML and Patterns , 
Prentice Hall  2002, 0-13-092569-1 Kommentar: 2.ed
Scott W. Ambler: Process Patterns, 
Cambridge University Press  1998, 0-521-64568-9 Kommentar: Pensum: utdrag av bok kopieres og deles ut. Sidene 3-24, 457-497.

til toppen >>

BU100 Teknologi og organisasjonen (2 vt)
Mål
Studentene skal lære om grunnleggende prosesser i en virksomhet, om samspillet mellom oppgave, teknologi, struktur og mennesker. Studentene skal få kunnskaper om individuell kommunikasjon, gruppesamspill, organisasjonskultur, organisasjonsutvikling og organisasjonsendring knyttet opp mot IT virksomheter. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelsen av god team bygging knyttet til IT prosjekter.
Forutsetninger
Faget bygger spesielt på systemutviklingsfag og prosjektfag 1, 2 og 3 semester, eller tilsvarende.
Innhold
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende kunnskapsmål:
  • Kjenne til hvordan organisasjoner fungerer
  • Kjenne til betydningen av å kunne utarbeide mål og strategi for en organisasjon
  • Kjenne til fordeler og ulemper med ulike måter å organisere (strukturere) en virksomhet
  • Kjenne til hva som karakteriserer god teambygging
  • Kjennskap til hva som menes med begrepet organisasjonskultur, og dens betydning for arbeidsforholdene i en virksomhet
  • Kjenne til makt og konflikter som kan oppstå i organisasjoner
  • Ha kunnskap om omgivelsenes betydning for organisasjonen
  • Kunne gjengi de mest sentrale teorier på hvordan mennesker kan motiveres og belønnes
  • Ha kunnskap om grunnleggende kommunikasjonsteori
  • Kunne forstå hvordan beslutninger fattes i organisasjoner
  • Kunne forklare hva som menes med læring på individ- og organisasjonsnivå
  • Kjenne til ulike ledelsesteorier
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende ferdighetsmål:
  • Kunne anvende teknikker for god teambygging
  • Kunne bidra til å løse konflikter i team
  • Kunne anvende ulike motivasjonsteorier i praksis under arbeid i team
  • Kunne anvende noen teknikker for gruppekommunikasjon
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger.
Evaluering
 
Litteratur
Levin/Fossen/Gjersvik : : Ledelse og teknologi. Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høgskoler , 
Universitetsforlaget 1994, 82-00-03297-3

til toppen >>

BU200 Markedsføring ( 2 vt)
Mål
Faget Markedsføring setter fokus på de aktiviteter en virksomhet utfører for å skape og opprettholde gode relasjoner med kunder. Det gis en innføring i de mest sentrale markedsføringsbegreper relatert til IT-virksomheter. Faget skal være praktisk rettet gjennom arbeid med en fagoppgave. I studiet blir det lagt vekt på å opparbeide et bevisst forhold til etiske dilemmaer som kan oppstå i markedsføring.
Forutsetninger
Faget bygger spesielt på BU100
Innhold
  • Markedsorientert tenkning
  • Markedsplanlegging med fokus på markedsplan
  • E-handel
  • Markedsanalyser herunder behovsanalyser, markedsundersøkelser og prognoser
  • Identifisering og analyse av målgruppe (klassifisering av kunder)
  • Kjøpsprosessen på forbrukermarkedet, bedriftsmarkedet og offentlig sektor
  • Produktutvikling og produktpolitikk
  • Relasjonsmarkedsføring ved hjelp av CRM løsninger
  • Tjenesteleveranse og kvalitet
  • Næringslivsetikk
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger.
Evaluering
Fagoppgave som blir igangsatt tidlig i studiet.
Litteratur
Mohr, J. :  Marketing of High-Technology Products and Innovations , 
Prentice Hall   2001 ,  0-130-13606-9
Støttelitteratur

til toppen >>

BU300 IT i virksomheter ( 2 vt)
Mål
Faget skal gi studentene kunnskaper om strategisk bruk av IT, dvs. hvordan ulike typer virksomheter bruker IT for å oppnå sine mål. Faget skal gi systemutviklere metoder for å samarbeide med andre fagspesialister en i virksomhet.
Forutsetninger
Systemutvikling 1-2 samt Teknologi og organisasjonen, eller tilsvarende.
Innhold
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende kunnskapsmål:
  • Definere strategisk bruk av IT, både for produksjonsbedrifter og kunnskapsorganisasjoner
  • Ha en god oversikt over en fire trinns modell for IT-strategi, og et reflektert forhold til teoriene som anvendes
  • Ha en rimelig god oversikt over sentrale aktører i norsk IT-bransje, og presenterte case
  • Kunne beskrive Porters konkurransemodell og verdikjede
  • Ha kunnskap om BPR/prosessinnovasjon
  • Kjenne til de vanligste systemtyper i norske bedrifter, bl.a. logistikk-, markeds-, ledelses,- samarbeids- og ERP-systemer
  • Kunne analysere Internett som markedsstrategisk ressurs
  • Beherske teorier og begreper rundt implementering og gevinstrealisering av IT
  • Vurdere ulike måter å organisere IT-funksjonen
  • Ha kunnskap om nye organisasjonsformer og IT
  • Kunne vurdere lønnsomheten i et investeringsprosjekt
Studentene skal etter endt kurs ha oppnådd følgende ferdighetsmål:
  • Kunne gjennomføre, på et konseptuelt nivå, en IT-strategiprosess i fire trinn for en case-bedrift:
  • Strategianalyser: Bransjeanalyse, verdikjede, verdinettverk, verdiverksted
  • Porteføljestrategi
  • Leveransestrategi
  • Gevinstrealisering
  • Gjennomføre en prosessanalyse med utgangspunkt i verdikjeden for en bedrift
  • Anvende en modell for organisering av IT-funksjonen
  • Bruk av McFarlan-matrise for kategorisering av prosjekter, og nyttekostnadsanalyser og følsomhetsanalyser for prioriteringer
Gjennomføring
Forelesninger og lærerstyrte øvinger. Praktiske IT-case fra norske bedrifter blir presentert av gjesteforelesere.
Evaluering
 
Litteratur
Christensen/Grønland/Methlie :  Informasjonsteknologi: Strategi, organisasjon, styring , 
  1999 ,  82-456-0266-3 Kommentar: 3. utg
Haraldsen :  IT på norsk : strategisk bruk av IT 2. utg. , 
  2000 ,  82-150-0040-1
Brevik :  Notat om økonomisk styring av IT-prosjekter, del 2 , 
NITH-notat   2003 , 
Støttelitteratur

til toppen >>

PJ100 Prosjekt: IT i samfunnet (2 vt)
Mål
I det første prosjektarbeidet skal du få en innføring i prosjektarbeid som arbeidsmetode. Det vektlegges å gi deg grunnleggende kunnskaper om prosjektarbeid i praksis og skriftlig rapportering, men faget gir deg også noe kunnskaper om bruk av IT i en bedrift. Du skal i løpet av kurset gjennomføre et lite prosjekt, som en forberedelse til faget PJ200.
Forutsetninger
Ingen forutsetninger ut over opptakskrav. I prosjektet skal studentene gjøre bruk av kunnskaper fra faget SYS100 og TEK100.
Innhold
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor hvert emne.

Del I: Innledning: Hvorfor prosjektarbeid? (10%)

  • Du skal ha kunnskap om og forståelse for prosjekt som arbeidsmetode, og ha forståelse for når det er hensiktsmessig å bruke denne arbeidsmetoden.
  • Du skal ha kunnskaper om prosjektgjennomføringens ulike faser.
  • Du skal ha kunnskaper om og forståelse for hvordan prosjekter kan organiseres, herunder kjenne godt til hva som menes med prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe.

Del II: Prosjektplanlegging, prosjektstyring og avslutning av prosjekter (30%)

  • Du skal ha forståelse for betydningen av å ha gode planer i et prosjekt
  • Du skal kunne utarbeide mål, ansvarskart, milepæler, tidsplaner for et prosjekt, samt kunne organisere et slikt prosjekt.
  • Du skal kjenne til noen dataprogrammer som benyttes i prosjekter.
  • Du skal ha kunnskaper om hva som er god prosjektstyring, samt kjenne til de vanligste fallgruver i gjennomføring av prosjekter.

Del III: Kommunikasjon og rapportering i prosjekter (50%)

  • Du skal ha forståelse for viktigheten av god kommunikasjon i prosjektarbeid - muntlig og skriftlig.
  • Du skal kunne planlegge møter (herunder skrive møteinnkalling og møtereferat) i tilknytning til gjennomføring av et prosjekt.
  • Du skal ha kunnskaper om rapportskriving, samt kunne skrive en rapport for et prosjekt.
  • Du skal kjenne til interne og eksterne kommunikasjons- og rapporteringsveier i prosjektarbeidet.

Del IV: Sentrale arbeidsformer og metoder i prosjektarbeidet (10%)

  • Du skal ha kjennskap til ledelse av prosjekter og prosjektgrupper.
  • Du skal ha kjennskap til hvordan konflikter unngås, samt ha innsikt i konfliktløsning i tilknytning til prosjektarbeid.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Det er 5 studenter i hver gruppe. Prosjekt-gjennomføringen skjer midt i semesteret (2 uker), og utgjør ca. 80 timer av den totale arbeidsrammen.
Evaluering
Evalueringen skjer på grunnlag av gruppens skriftlige prosjektrapport og refleksjonsnotat i forhold til evalueringskriteriene i faget. Det skal skrives individuelle refleksjonsnotat, samt ett felles refleksjonsnotat for hele gruppa. Prosjektarbeidet vurderes til "Bestått", "Må kompletteres" eller "Ikke bestått". Hvis prosjektgruppen får karakteren "Må kompletteres", vil man ved å gjøre de ønskede kompletteringer tilfredsstillende, kunne oppnå karakteren "Bestått", ellers regnes karakteren som "Ikke bestått".
Litteratur
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en veiledning for studenter , 
NKI Forlaget  2001 ,  Kommentar: 3.utgave
Rognsaa, Aage: Prosjektskriving , 
Tano Aschehoug  2000 , 82-518-3992-0
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet.

til toppen >>

PJ200 Prosjekt: IT i bedrift (2 vt)
Mål
Dette prosjektet vil gi deg den første praktiske erfaringen i å mestre helheten i moderne systemutviklingsprosjekter, med vekt på Microsoft Solution Framework. Du skal arbeide med et systemutviklings-prosjekt i en case-bedrift, og du vil lære å bruke et IT-basert prosjektstyringsverktøy. Du vil også få mer kunnskaper om hvordan IT brukes i bedrifter.
Forutsetninger
Dette prosjektfaget skal gi en praktisk erfaring i å bruke følgende kunnskaper og ferdigheter fra andre fag: Grunnleggende ferdigheter i prosjektarbeid fra 1PJ100, kunnskaper om MSF fra 1SY100, kunnskaper om systemutvikling og applikasjonsutvikling fra 1SY100 og 1PJ100
Innhold
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor hvert emne.

Del I Hovedstrukturen i et systemutviklingsprosjekt (10%)

  • Du skal ha kunnskap om hvorfor en bedrift gjennomfører systemutviklingsprosjekter. Du skal i den sammenheng kunne skille mellom prosessmål, systemmål og resultatmål.
  • Du skal ha kunnskap om hensikten og strukturen i MSF: Prosessmodell, teammodell og applikasjonsmodell

Del II Prosjektplanlegging og prosjektstyring (30%)

  • Du skal kunne sette opp en prosjektplan ihht prinsippene i MSF
  • Du skal kunne legge inn prosjektplanen i MS Project og bruke dette verktøyet til oppfølging.

Del III Planlegging og gjennomføring av prosjekt (50%)

  • Du skal kunne lage målformulering og prosjektplan på basis av en oppdragsbeskrivelse fra en bedrift.
  • Du skal organisere og gjennomføre systemutviklingsprosjektet etter planen.
  • Du skal kunne dokumentere de ulike trinn i arbeidet, og skrive en sluttrapport.

Del IV Oppsummering og presentasjon (10%)

  • Du skal kunne foreta en muntlig presentasjon av prosjektresultatet, og du skal oppsummere erfaringer i et refleksjonsnotat.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Gruppene etablerer seg og velger problemstilling for prosjektet. Gruppestørrelsen skal være på 5 studenter i hver gruppe. Prosjektgjennomføringen skjer midt i semesteret (2 uker), og utgjør ca. 80 timer av den totale arbeidsrammen. Den ferdige rapporten skal være på 15-20 sider pluss vedlegg. Kjørbar prototype skal vedlegges.
Evaluering
Evalueringen skjer på grunnlag av: 1. Gruppens prosjektrapport og prototype, samt felles og individuelt refleksjonsnotat. 2. Den muntlige prosjektpresentasjonen, med muntlig høring. Det gis en felles gruppekarakter, men det kan gjøres individuelle avvik i karakteren dersom gruppen viser markerte forskjeller i innsats og helhetsforståelse. Prosjektarbeidet vurderes til "Bestått", "Må kompletteres" eller "Ikke bestått". Hvis prosjektgruppen får karakteren "Må kompletteres", vil man ved å gjøre de ønskede kompletteringer tilfredsstillende, kunne oppnå karakteren "Bestått". Ellers regnes karakteren som "Ikke bestått".
Litteratur
 Kompendium i SY100, 
 DPH 2000, 
  Innføring i MS Project (DPH-hefte) , 
  , 
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en veiledning for studenter, 
NKI Forlaget  1997 , 82-562-4373-2 Kommentar: 2.utgave
Rognsaa, Aage : Prosjektskriving, 
Tano Aschehoug   , 82-518-3992-0
Støttelitteratur

til toppen >>

PJ300 Prosjekt: Systemutvikling (4 vt)
Mål
Dette prosjektet vil gi deg en dypere erfaring i å mestre helheten i et større systemutviklingsprosjekt, med vekt på Rational Unified Process (RUP). Du skal gjennomføre et omfattende prosjektcase, og du vil få mer trening å bruke moderne teknikker og verktøy, som UML, Rational Rose og MS Project.
Forutsetninger
Prosjektet skal gi en praktisk erfaring i å bruke følgende kunnskaper og ferdigheter fra andre fag:
  • Ferdigheter i IT-prosjekter fra PJ200 (bl.a. MS-Project)
  • Kunnskaper om systemutvikling, UML, RUP og Rational Rose fra og SY300
  • Kunnskaper om programmering i C++ fra PG200 og PG300
Innhold
Nedenfor er det satt opp læringsmål for hva du som student skal kunne når kurset er gjennomført. Målene er grunnlag for evalueringen. Prosenten angir ca. arbeidsmengde i kurset innenfor hvert emne.

Del I Hovedstrukturen i et større systemutviklingsprosjekt (10%)

  • Du skal ha kunnskap om hensikten og strukturen i RUP

Del II Prosjektplanlegging og prosjektstyring (20%)

  • Du skal kunne sette opp en prosjektplan ihht prinsippene i RUP.
  • Du skal kunne legge inn prosjektplanen i MS Project og bruke dette verktøyet til oppfølging.

Del III Planlegging og gjennomføring av totalt 6 iterasjoner i et RUP-prosjekt (50%)

  • Du skal organisere og gjennomføre systemutviklingsprosjektet etter planen.
  • Du skal - iterativt - analysere, programmere og teste en større applikasjon.
  • Du skal kunne dokumentere de ulike trinn i arbeidet, og lage brukerveiledning.

Del IV Rapport og presentasjon (20%)

  • Du skal kunne skrive en sluttrapport som tilfredsstiller faglige og formelle krav.
  • Du skal kunne foreta en muntlig presentasjon av prosjektresultatet, og du skal oppsummere erfaringer i et refleksjonsnotat.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer pr semester. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes at noe av stoffet tilegnes på egenhånd. Gruppestørrelsen skal være på 5 studenter i hver gruppe.
Evaluering
Det er en obligatorisk innlevering ved avslutning av høstsemesteret. Denne vil bli godkjent, eller må kompletteres.

Innlevering av rapport og program innleveres ved fastsatt frist i vårsemesteret. Muntlig fremføring og sensur skjer ved avslutning etter to semestre.Det gis en felles gruppekarakter, men det kan gjøres individuelle avvik i karakteren dersom gruppen viser markerte forskjeller i innsats og helhetsforståelse.

Litteratur
Kruchten, Philippe: The Rational Unified Process, An introduction , 
  , 0-201-60459-0
Fowler, Martin : UML Distilled,Applying the standard object modelling language, 
  , 0-201-65783-x Kommentar: (1997: ISBN 0-201-32563-2)
Quatrani, Terry : Visual Modeling with Rational Rose 2000 and UML , 
  , 0-201-69961-3 Kommentar: Siste versjon
Støttelitteratur
Andersen og Schwencke : Prosjektarbeid - en veiledning for studenter 3rd ed , 
NKI Forlaget , 82-562-4373-2
Rognsaa, Aage : Prosjektskriving, 
Tano Aschehoug 2000, 82-518-3992-0
 Innføring i MS Project, 
  ,  Kommentar: (DPH-hefte)local print

til toppen >>

PJ400 Undersøkelsesmetoder ( 2 vt)
Mål
Som en forberedelse til diplomprosjektet skal faget skal gi deg kunnskap om sentrale teorier og undersøkelsemetoder i IT-faget. Gjennom skriving og refleksjon skal du utvikle ditt eget faglige ståsted. Videre skal du utvikle dine ferdigheter i skriving, både når det gjelder form og argumentasjon.
Forutsetninger
Faget bygger på tidligere prosjektfag, og forutsetter gode kunnskaper i systemering.
Innhold
Teori:
  • Noen sentrale bidrag innen systemutviklingsteori
  • Behovskartlegging: Undersøkelsesmetoder, både kvalitative og kvantitative

Skrivetrening

  • Strukturen i en vitenskapelig artikkel
  • Tre fagartikler ("papers")
Gjennomføring
Hovedvekten ligger på praktisk skrivetrening. Det skal, med utgangspunkt i etablert forskning og egne erfaringer, skrives tre fagartikler. Gruppestørrelse er 1, 2 eller 3 studenter, etter eget valg.

Fagstoffet blir presentert i forelesninger.

Evaluering
Hvert studentpar leverer tre fagartikler. De to siste danner grunnlaget for karakter. Det gis Bestått/Må kompletteres/Ikke bestått.
Litteratur
Rognsaa, Aage :  Prosjektoppgaven: Krav til utforming , 
Universitetsforlaget   2000 ,  82-518-3992-0
Dysthe, Olga m.fl :  Skrive for å lære , 
Abstrakt forlag   2000 ,  82-7935-015-2
Støttelitteratur
 Teorikompendium NITH , 
  , 
 Metodekompendium NITH, 
  , 
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet.

til toppen >>

PJ500 Diplomprosjekt ( 6 vt)
Mål
Faget skal gi deg trening i å gjennomføre et krevende IT-prosjekt i en bedrift. Prosjektet skal gi reell yrkeserfaring. I spesielle tilfeller kan det skrives en mer teoretisk oppgave i samarbeid med veileder, eller prosjektet kan være en del av en egen bedriftsetablering.

Diplomoppprosjektet skal ta for seg et virkelig problem i en bedrift eller organisasjon, hvor prosjektgruppen skal gi et viktig bidrag til løsningen. Oppgaven vil gjøre bruk av kunnskaper fra hele studiet. Det stilles høye krav til den tekniske løsningen, bruk av teori og metoder, og til sluttrapporten.

Forutsetninger
Det kreves at alle fag fra 1.klasse er bestått, samt PJ300.
Innhold
Faget vil spesielt fokusere på:
  • At prosjektarbeidet gir resultater som oppdragsgiver (bedriften, organisasjonen) er tjent med. Resultatet skal være av høy IT-faglig kvalitet, forholde seg til etablerte standarder og være godt dokumentert.
  • En godt gjennomført og metodebasert prosjektprosess, med en godt fungerende prosjektgruppe.
  • En prosjektrapport som oppfyller formelle kriterier mht. struktur, fremstilling og dokumentasjon Rapporten skal forholde seg til etablert teori, og redegjøre for prosjektets bidrag til kunnskap innen området.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 300 timer. Det skal være 4-6 studenter i hver gruppe. Det vil være en intern og en ekstern veileder.
Evaluering
Evaluering skjer med utgangspunkt i:
  • Rapport, og bruk av teori og metode
  • Teknisk løsning
  • Prosessdokumentasjon og refleksjonsnotater
  • Oppdragsgivers vurdering av resultatet
  • Muntlig presentasjon.

Det gis en felles gruppekarakter, men det kan gjøres individuelle avvik i karakteren dersom gruppen viser markerte forskjeller i innsats og helhetsforståelse.

Litteratur
Rognsaa, Aage :  Prosjektskriving , 
Tano Aschehoug   ,  82-518-3992-0
Dysthe, Olga m.fl :  Skrive for å lære , 
Abstrakt forlag   2000 ,  82-7935-015-2
Lockyer, Keith and Gordon, James :  Project Management and Project Network Techniques , 
FT Pitman Publishing   1996 ,  0-273-61454-1
Støttelitteratur
  Teorikompendium NITH , 
  , 
  Metodekompendium NITH , 
  , 
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet.

til toppen >>

TK100 Datamaskinens oppbygging og virkemåte (2 vt)
Mål
Dette kurset er et introduksjonskurs, og vil gi deg et innblikk i datamaskinens oppbygning og virkemåte, operativsystemets funksjoner, og en første innføring i datakommunikasjon.
Forutsetninger
Ingen forutsetninger utover opptakskrav.
Innhold
Del I Datamaskinens oppbygging og virkemåte (25%)
  • Du skal ha en grunnleggende forståelse for datamaskinens oppbygning og virkemåte, og kunne forklare hvilke avveininger som foretas ved valg av løsning.
  • Du skal vite hvilke komponenter som inngår i datamaskinen: CPU, RAM, inn/utenheter, ulike typer periferutstyr, og forstå bruken av logiske porter (AND/OR).
  • Du skal ha grunnleggende ferdigheter når det gjelder binæraritemetikk og konvertering. Du skal kunne redegjøre for hvordan hver komponents ytelse innvirker på datamaskinens totale ytelse.
Anslått tidsbruk: 10 timer / 8 timer egenarbeid

Del II Operativsystemets funksjon og virkemåte (15%)

  • Du skal ha grunnleggende forståelse for operativsystemets funksjon og virkemåte. Dette omfatter bruk av prosessbegrepet og hvordan flere prosesser utføres på en datamaskin, utstyrsdrivernes funksjon og virkemåte, hukommelsesadministrasjon og filsystemet.
Anslått tidsbruk: 8 timer / 2 timer egenarbeid

Del III Bruk av operativsystem (25%)

  • Du skal ha praktisk erfaring med bruk av et operativsystem. Dette betyr at du skal kunne betjene operativsystemet, administrere ressurser og brukere, samt kjenne til vanlige feilsituasjoner. Spesielle punkter som bør dekkes er: Partisjonering og formatering av disker, Installering og konfigurering (kontrollpanel og registry editor), Boot-prosessen.
Anslått tidsbruk: 10 timer / 10 timer egenarbeid.

Del IV Datakommunikasjon (20%)

  • Du skal ha grunnleggende kjennskap til teorien og begrepsbruken innenfor nettverk. Du skal forstå protokollbegrepet, vite om vanlige utstyrskomponenter og deres bruksområde. Spesielt skal du kjenne til bruken og oppbyggingen av TCP/IP-protokollene, og hvordan Windows settes opp for å koples til Internet.
Anslått tidsbruk: 8 timer / 8 timer egenarbeid.

Del V Internett (15%)

  • Du skal kunne aksessere Internett gjennom en nettleser, og være i stand til å søke etter løsninger på operativsystem/maskinvarerelaterte problemer. Du skal kunne lage og legge ut en web-side.
Anslått tidsbruk: 4 timer / 8 timer egenarbeid.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det forventes at noe av stoffet tilegnes på egen hånd.
Evaluering
Flervalgseksamen. Ingen hjelpemidler tillatt.
Litteratur
 Kompendium i TK100, DPH 2000 (local print), 
  , 
Støttelitteratur og anbefalt lesning blir presentert gjennom skolens fagsider på intranettet.

til toppen >>

TK200 Datateknikk 1 ( 2 vt)
Mål
Dette kurset introduserer en del emner innen fagene datakommunikasjon og operativsystemer. Det gir innblikk i grunnleggende begreper innen operativsystemer, og anvendelsesorienterte emner innen datakommunikasjon.
Forutsetninger
Fullført TK100
Innhold
Del I Operativsystemer (40%)
  • Du skal ha grunnleggende forståelse for oppbyggingen av operativsystemer, og ha innsikt i styringen av utstyrsenheter og prosesser. Anslått tidsbruk: 16 timer / 24 timer egenarbeid
Del II Datakommunikasjon (60%)
  • Du skal ha en forståelse av de grunnleggende begreper og kjennskap til de tekniske komponentene innen datakommunikasjonsfaget. Du skal ha god kjennskap til anvenderprotokollene i Internet og transportprotokollene som brukes innen TCP/IP protokollfamilien. Anslått tidsbruk: 24 timer / 36 timer egenarbeid
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det kan forventes at noe av stoffet tilegnes på egen hånd. Obligatoriske øvelser skal ha godkjente besvarelser.
Evaluering
Evaluering skjer sammen med evalueringen av TK100 i vårsemesteret
Litteratur
Kurose and Ross :  Computer Networking. A Top-down approach kap.1-3 , 
  , 
Gary Nutt :  Operating Systems, a modern perspective, kap.1-7 , 
  ,  Comment: Recommended readings as provided
Støttelitteratur

til toppen >>

TK300 Datateknikk 2 (2 vt)
Mål
Dette kurset introduserer dypere emner innen fagene datakommunikasjon og operativsystemer. Det gir innblikk i avanserte begreper innen operativsystemer, og dypere tekniske emner innen datakommunikasjon.
Forutsetninger
Fullført TK200
Innhold
Del I Operativsystemer (60%)
  • Du skal ha grunndig innsikt i behovet for synkroniserte prosesser, og forstå hvilke mekanismer operativsystemet kan bruke for å tilby dette. Deadlock-problemet skal være grundig forstått.
  • Grundig innsikt i minnestyring, inkludert beskyttelse og teknikker for "virtuelt minne".
Anslått tidsbruk: 24 timer / 36 timer egenarbeid

Del II Datakommunikasjon (40%)

  • Du skal vite hvordan broer, svitsjer og rutere fungerer.
  • Du skal vite hvilke teknologier som benyttes innen begrepene LAN og WAN.
  • Du skal vite hvilke problemstillinger som knytter seg til nettverks- og linjeprotokoller.
Anslått tidsbruk: 16 timer / 24 timer egenarbeid.
Gjennomføring
Kurset har en arbeidsramme på ca. 100 timer. Det vil bli gitt undervisning i de fleste læringsmålene, men det kan forventes at noe av stoffet tilegnes på egen hånd.

Obligatoriske oppgaver/øvelser

Evaluering
Evaluering er basert på individuell prøve etter fullført kurs
Litteratur
Kurose og Ross : Computer Networking. A Top-down approach kap.4-5 , 
  , 
Gary Nutt : Operating Systems, a modern perspective kap.8-14,16, 
  , 

til toppen >>

TK400 Datateknikk 3 (2 vt)
Mål
Emnet skal gi en fordypning i utvikling og implementasjon av Internet-baserte løsninger, samt en forståelse av en del teoretiske emner innen klient/tjener-teknologi.
Forutsetninger
Fullført TK300 og PG300
Innhold
  • Web-basert programmerings- og utføringsmiljø
  • Virkemåten til en Web-tjener
  • Klientside-programmering, inkludert HTML, DHTML, skripting og bruk av objekter
  • Tjenerside-programmering med vekt på ASP og VBscript
  • Bruk av databaser fra et tjenerside-program
  • Bruk av transaksjonstjenester fra et tjenerside-program
Gjennomføring
Kurset blir gjennomført med 2 timer forelesninger og 2 timer lærerstyrte øvinger. Studentene må regne med en del egenarbeid på laboratoriet utover øvingstiden.
Evaluering
Det avholdes en 4 timers skriftlig eksamen i faget, hvor bruk av trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt.
Litteratur
Lasse Berntzen : Utvikling av avanserte Internettbaserte applikasjoner (manuskript) , 
 Sept. 2001 , 

til toppen >>

 
tilfeldig annonse
fra bruktsalgsiden
Solgt - 91 Mercedes 190 e 2.0 Sportline
Pipesalg
Lillehammer GL
Best Make

diverse:
Navn :
Hans Magnus Solløs
Tlf. :
986 82 867
e-post :
post@hansmagnus.com